Kvifor vert eit drap på ein norsk soldat slått opp på denne måten:
Medan drap på fleire millioner menneskje i Kongo og på Sri Lanka på langt nær får same type merksemd. Iallefall ikkje om ein ser på antallet omkomne.
For all del. Eg føler med dei pårørande til den norske soldaten, men vert likevel provosert over måten dette vert handtert på av norske medier og høgtståande personer i det norske forsvaret.
Kvifor et det “å miste soldater det verste som skjer oss” for forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen. Etter det eg har forstått skjer det langt verre ting i dei områda norske soldater patruljerer.
Ja. Denne soldaten var på fredsbevarande oppdrag for det norske forsvaret, og han ville sikkert ingen vondt. Men det ville heller ikkje dei 30-40 000 som vart drept i Kongo forrige måned.
Kvifor held ein aldri pressekonferanse for dei? Kvifor får ikkje deira familie oppfølging? Kvifor vert ikkje dei sett på som helter?
Eg blir litt overaska over at denne saka blir slått opp så stort som den blir. Sjølvsagt er det trist og sikkert interesant for mange. Men kvifor er dette livet viktigare enn eit anna?
I dag protesterer mange tusen tamiler her i Oslo mot krigen på Sri Lanka. Det er nok ikkje mykje som kan løysast ved å gå i tog i Noreg. Men håpet deira er å redde familiemedlemmer. I dag ser det ut til at merksemda rundt deira sak kjem i andre rekke. Fordi i dag vert ein nordmann drept…
Og det skjer ikkje kvar dag…
Fred vere med alle som i dag vart drept som følger av sult, krig og anna form for urettferdighet.

1 comment
Comments feed for this article
17 april, 2009 kl. 4:56 pm
Eirik
word.